En du er glad i har fått kreft, og det rammer også deg. Mange syns det er vanskelig å håndtere rollen som pårørende. Derfor har vi samlet noen tips fra unge som selv har opplevd å være pårørende til noen med kreft.

  • Det kan være lurt å informere skole, jobb eller venner om situasjonen, slik at de skjønner hvis du er litt ukonsentrert eller plutselig blir lei deg. Fortell så mye du er komfortabel med. Hvis noen spør om noe du ikke vil snakke om, kan du bare si at du ikke vil prate om akkurat det.
  • Det er ikke alltid så enkelt å fortelle selv at en du er glad i har fått kreft. Noen ganger kan det være lurt å få noen til å si det for deg, som for eksempel en lærer, arbeidsgiver, venn eller et familiemedlem. Det er også lurt at denne personen forteller om du ønsker å snakke om det eller ikke.
  • Finn ut hvilke rettigheter du har. Pårørendesenteret har god informasjon om dette. Eventuelt kan en sosionom hjelpe deg med å få oversikt.
  • Klarer du å jobbe/studere 100 % eller trenger du å roe ned i en periode? Noen syns det er godt å kunne dra på jobb eller skole for å få tankene på noe annet, mens andre trenger tilrettelegging eller sykemelding. Ha en god dialog med fastlegen din og arbeidsgiver/studiested.
  • Vær forberedt på at mange kommer til å spørre deg om hvordan det går med den som er syk. Det kan være slitsomt å være mellomperson over tid, i alle fall hvis ingen eller få spør hvordan det går med deg. Det er lov å si at du ikke orker å snakke om kreft akkurat nå. Eller dere kan eventuelt avtale at alle spørsmål om den som er syk skal stilles til et annet familiemedlem enn deg.
  • Snakk med noen om hva du går igjennom. Selv om det ikke er du som er syk, befinner du deg i en krise du også. Det kan være lurt å åpne deg for minst én person slik at du slipper å bære alt alene. Du kan for eksempel snakke med en venn, et familiemedlem, en lærer, helsesykepleier, kreftkoordinator, psykolog eller fastlege.
  • Ta vare på deg selv. Å være pårørende og gi omsorg er slitsomt over tid, og derfor er det viktig at du sørger for egentid og påfyll. Det kan være vanskelig å prioritere eget velvære, men husk at det blir umulig å hjelpe andre på en god måte hvis du går tom for energi og ikke har noe mer å gi.
  • Mange opplever forventninger om at man skal reagere på en gitt måte når en man er glad i har fått kreft. Hvordan man reagerer er individuelt, og din reaksjon er like naturlig som andres. Og husk: Det er lov å være glad og ha det gøy selv om en av dine nærmeste er syk.
  • Be om hjelp. Spør familiens nettverk om å bidra med enkle ting som å handle, vaske eller lufte hunden slik at dere er flere om oppgavene. De fleste vil mer enn gjerne hjelpe til. Hvis du har tunge omsorgsoppgaver over tid, kan du og familien spørre sykehuset, kommunen, sosionom eller kreftkoordinator om hvordan du kan avlastes. Hvis du er under 18 år, skal du ikke ha omsorgsansvar for familiemedlemmer. Du kan hjelpe til hvis du vil, men du skal ikke ha hovedansvaret.
  • Finn ut hva slags tilbud du kan benytte deg av. Kanskje finnes det en Ung Pårørende-gruppe der du bor hvor du kan snakke med andre som har lignende erfaringer? Kreftkoordinator eller eventuelt kommunen har oversikt over hvilke pårørendetilbud som finnes i nærheten av deg.